Å være lærling betyr at du inngår en offentlig godkjent lærekontrakt med en lærebedrift.
Å VÆRE LÆRLING
Å være lærling betyr at du er en blanding av å være elev og i vanlig jobb.
Du får opplæring i læretiden, men du har lønn under opplæringen.
Det betyr at du må bidra med produksjon i bedriften, være med på å skape et godt arbeidsmiljø, og ta ansvar for egen læring og utvikling.
Målet er at du skal bli en god fagarbeider og medarbeider. Å vise interesse, faglig utvikling, jobbe raskt og effektivt og møte presis på jobb er noen viktige punkter her.
Faglig leder i bedriften er den som har ansvar for opplæring og for at du har et trygt og godt arbeidsmiljø. Faglig leder er gjerne din kontaktperson i daglig arbeid. Faglig leder kan gi andre ansatte ansvar for at du får opplæring og veiledning.
Å søke læreplass er omtrent som å søke jobb.
Det er bedriftene som velger hvem de vil ansatte som lærling.
Som lærling kan du få lån og stipend i Statens lånekasse.
Lærekontrakten signeres digitalt av deg, faglig leder i bedriften, utdanningsavdelingen i fylket og eventuelt opplæringskontoret bedriften er medlem i.
Lærekontrakten skal være inngått og sendt til godkjenning i fylket senest 1 måned etter at du startet læretiden, men kan gjerne underskrives før du starter.
Ta godt vare på lærekontrakten din. Dette er et offentlig dokument.
Lærekontrakten gir deg rett til opplæring etter læreplanen i faget. Bedriften din må gi deg god informasjon om hvordan opplæringen skal skje i læretiden, og sammen med deg lage planer for opplæringen.
Arbeidsavtalen er en avtale om arbeidsforhold mellom deg og bedriften din. Det er lærebedriften din som har arbeidsgiveransvar for deg og skal gi deg god informasjon som gjelder arbeidsplassen og arbeidsmiljø: Eksempler er lønn, arbeidstid, arbeidssted, oppsigelsestid, egenmeldinger, sykelønn, ferietid, turnusordninger, annet.
Det er viktig at du får bedriftens forslag til arbeidsavtale for lærlinger før du blir ansatt slik at du vet hva denne inneholder. Les godt igjennom arbeidsavtalen din, og ta godt vare på den.
Arbeidsavtalen bør være underskrevet av deg og bedriften rett etter at du har startet læretiden, men kan gjerne underskrives før du starter.
Merk:
Unge lærlinger (lærlinger med ungdomsrett) har ikke prøvetid. Voksne lærlinger har vanlig prøvetid.
Opplæring for lærlinger i BLOKs medlemsbedrifter
Når lærebedriften din er med i BLOK, er vi hovedansvarlig for å du får et godt opplæringstilbud.
I BLOK følger du et løpende kursopplegg i læretiden (ca 7 kurssamlinger hvert år, eller tilpasset lengden på læretiden din).
I dette kursopplegget ligger det allerede en overordnet plan for hele opplæringen din helt fram til fagprøve.
Sammen med BLOK-veileder og fagansvarlig i bedrift vurderer du hele tiden hvordan du ligger an i forhold til læreplanen. Det legges ofte mer kortsiktige planer underveis i læretiden. Det gjennomføres førstegangssamtale ved oppstart på læretiden, og deretter halvårssamtaler.
Våre Kurssamlinger for lærlinger trinn 1Våre Kurssamlinger for lærlinger trinn 2
Å VÆRE LÆREKANDIDAT
Hvis du har ikke har bestått enkelte fag fra Vg1 eller Vg2 i videregående skole, eller har behov for å ha opplæring i færre mål i læreplanen, da kan du bli lærekandidat. Da legges det en opplæringsplan spesielt for deg. For å være lærekandidat må du ha ungdomsrett.
Som lærekandidat har du de samme rettigheter som lærlinger, og opplæringstiden er den samme som for lærlinger. Du kan lære de ting som passer for deg i opplæringstiden.
Det lages en opplæringsplan spesielt for deg. Denne kan endres flere ganger i løpet av læretiden. Det kan jo hende du lærer mer enn det som var tenkt, eller at du ikke rekker å lære det som var planlagt i løpet av opplæringstiden.
Du har mulighet til å følge undervisning i manglende fellesfag, og ta eksamen i fagene du mangler i løpet av læretiden om du ønsker det.
En lærekandidat avslutter læretiden med en kompetanseprøve. Her beskrives det hvilke læreplanmål du har fått opplæring i og har bestått.
På et senere tidspunkt, tidligst 1 år etter læretiden er ferdig og når du er klar for det, kan du gå opp til vanlig fagprøve som praksiskandidat.
Hvis du i løpet av læretiden ser at du har mulighet til å ta alle fag og komme igjennom alle læreplanmål kan du gå over til å være lærling. Lærebedrift eller opplæringskontor må gi beskjed om dette til fagopplæringsavdelingen i fylket før det er 6 måneder igjen av opplæringstiden.
FAGBREV PÅ JOBB
Fagbrev på jobb er en ny ordning som er en blanding av lærling-ordningen og praksiskandidat-ordningen.
Målgruppen for denne ordningen er voksne som allerede er i arbeid, men som ønsker et fagbrev.
Fagbrev på jobb er for deg som har noe praksis i faget, men trenger veiledning og opplæring før du kan gå opp til fagprøven.
Du må ha fullført grunnskolen, men du trenger ingen fellesfag fra videregående.
Ordningen stiller samme krav til kompetanse i faget, og til gjennomføring av eksamen og fagprøve, som det gjør for lærlinger eller praksiskandidater.
Forutsetninger for å ta Fagbrev på jobb:
- Du må være i et arbeidsforhold og skal motta full lønn fra din arbeidsgiver i hele læretiden.
- Du må ha minst ett års praksis i faget, tilsvarende 100 % stilling.
- Du skal inngå en slags lærekontrakt. Kontrakten om fagbrev på jobb inngås mellom kandidaten, bedriften og fagopplæringskontoret i fylkeskommunen, og det er bedriften som søker.
Læretiden er mellom 1 år og 3 år, alt ettersom hva du har av tidligere praksis.
Søknad om «Fagbrev på jobb» sendes til det fylket der bedriften din er. Er bedriften din medlem i BLOK hjelper vi deg og bedriften med å sende inn søknaden. Det er fylkeskommunen som bestemmer læretiden på bakgrunn av realkompetansevurdering. Sjekk hjemmesiden til det fylket du tilhører, for å få mer informasjon.
Alle kan finne noe de kan mestre og overraske seg selv med.
